Hverdagsundring

Hvordan melder man på et barn med spesielle behov til fritidsaktiviteter?

Hvor mye forteller vi om sykdommen?

Hvor mange hensyn skal vi pålegge en instruktør å ta?

Hva kan vi kreve av tilrettelegging, eller kan vi kreve noe i det hele tatt?

WP_20150825_18_38_37_Pro

Jeg har selv vært leder/instruktør for fritidsaktiviteter i snart tyve år. Jeg har opplevd at foreldre har kontaktet meg på forhånd for å fortelle om spesielle behov for barnet. Jeg har også opplevd at foreldre tar opp spesielle behov på første oppmøtedag. Noen foreldre har valgt ikke å si noe i det hele tatt.

Det er en hårfin balansegang mellom å informere om sykdom/diagnose for å hjelpe instruktør og barn til et trygt og godt samspill, og på å skape fordommer eller farlig-gjøre barnet.

Det siste jeg vil er å ødelegge muligheten for A til å være et normalt barn, samtidig som hun aldri vil bli 100% «normal».

Flere personer som har jobbet med A har kommentert at hun har vært sykere på papiret enn i virkeligheten. Når de har møtt A for første gang har de ikke kjent igjen det de har lest om henne. Hun er både heldig og uheldig i det at sykdommen hennes er (nesten) usynlig. Alle som har sett A i en dårlig periode skjønner hvor alvorlig syk hun er. Men i gode perioder virker hun normal (med unntak av cochleaimplantat og knapp på magen).

Så hvordan går vi frem når hun etter hvert skal i gang med fritidsaktiviteter?

Jeg hører gjerne fra andre som er i samme situasjon.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s