En klem til ettertanke

Barnet mitt er på vei ut av barnehagen. I hånden holder hun et hefte med bilder.

Et annet barn ser bildene, reiser seg opp i sandkassen, strekker ut en arm mot bildene og sier «Kan jeg få se på bildene?»

Det er litt avstand mellom barnet i sandkassen og barnet mitt.

Barnet mitt ser jenta som reiser seg og strekker ut en hånd i hennes retning. Hun hører at det blir sagt noe til henne.

Barnet mitt strekker ut begge armene sine, til siden, og ønsker å gi det andre barnet en stor klem. Det må jo være derfor det andre barnet kommer mot meg med utstrakt arm?

Det andre barnet blir forvirret. Jeg vil jo bare se på bildene dine.

Jeg står og iakttar det hele fra avstand. Hører det andre barnet som spør om å få se på bildene barnet mitt holder i hånden. Ser at barnet mitt misforstår og tror at det andre barnet vil gi henne en klem. Spent på hvordan de møtes med to ulike motivasjoner.

Det andre barnet møter barnet mitt i en klem.

Jeg husker ikke om hun fikk se på bildene eller ikke.

Hele scenariet ble en vekker for meg. En som er annerledes – en som misforstår. Jeg håper det andre barnet hun møtte her – som forsto og aksepterte – har mange likesinnede «der ute»

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s