«Mamma’n min»

A er født døv, og fikk operert inn cochleaimplantat da hun var ni måneder gammel. Lydpåsetting på Rikshospitalet var måneden etter, da hun var ti måneder gammel. I skrivende stund har hun hatt lyd i to år og to måneder.

Det første ordet A sa var «bæ». Så fulgte «se», «ha det», «mamma», «pappa» og «ja». Ordforrådet til A utvikler seg gradvis, og har kommet opp i fire-ords setninger. Det siste tilskuddet kom senest i forrige uke, da sa hun plutselig; «Det er mamma’n min». Hver gang jeg hører henne si de fire ordene kjenner jeg at jeg blir så innmari stolt. Jeg vet hvor mye arbeid som ligger bak dem. Hun hører jo ikke som oss, derfor må hun bevisst velge å bruke språket, det er ikke noe som kommer automatisk til henne. Og A suger til seg, hun skjønner at vi rundt henne ønsker at hun skal bruke talespråket.

A skjønner at det hun sier gir mening og hun møter positiv respons. Da fortsetter hun å si det. Hun har sagt det mange ganger i løpet av de siste dagene: «Det er mamma’n min». En vakker setning som rører et stolt mammahjerte.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s