Et trommel-liv

Før jeg ble mamma for første gang, kunne jeg aldri i mine villeste fantasier ha forestilt meg hvordan det ville bli. Hvordan livet med en baby ville fortone seg. Selv da M kom, som var et friskt og «normalt» barn, ble min verden, slik jeg kjente den, radikalt endret. Det fantes ikke lenger et «jeg», nå var det «vi». Men det gikk seg til. Vi, det vil si jeg, samboer’n og M, fant en felles rytme, et hverdagsliv, som humpet og gikk. Vi var i en trommel som tromlet rundt og rundt, og i den trommelen oppsto det vi etterhvert kalte ‘familieliv’.

Tromler 002

Det første året med baby M bestod av trilleturer, ligge å dra seg i senga om morgenen sammen med den lille, kos og amming, og barselgrupper.
Jeg husker at jeg ved en anledning møtte foreldrene til et tvillingpar. Moren hadde ikke vært ute av huset i løpet av de første seks månedene. Jeg husker jeg tenkte at det hørtes voldsomt ut.

Det var før jeg fikk A. Etter at A kom forsto jeg så innmari godt hva denne moren pratet om.

Da jeg skulle bli mamma for andre gang var forventningen at barn nummer to skulle passe inn i den samme rytmen som allerede var satt i vårt familieliv. Vi var godt forberedt på å gjøre plass til lille A i trommelen vår.

Sånn ble det over hodet ikke! A passet ikke inn i trommelen. Det hjalp ikke å justere på fart eller rytme. Vi måtte kaste den trommelen som fungerte så fint, og det tok lang tid før vi fant en trommel som passet.

Det første året til A er som et tåkeår. Vi bodde på sykehuset i ca syv uker etter fødsel. Resten av året gikk med til besøk på helsestasjon, ukentlige blodprøver (i starten hver tredje dag, deretter hver fjerde og femte dag, så ukentlig, hver annen uke, og etter hvert hver tredje uke), prematuroppfølging, mange hjemmebesøk av fysioterapeut, UL av hofter og nyrer, to sykehusinnleggelser (en av dem var en planlagt CI-operasjon, men oppholdet ble lengre enn forventet pga elektrolyttforstyrrelser i etterkant av operasjonen), månedlige legebesøk på sykehuset, gentest, timer hos audiograf og ernæringsfysiolog, CI-oppfølging på Rikshospitalet, to narkoser, hjemmebesøk av og kurs hos Staped, samtaler med PP-tjenesten, innføring i tegn til tale, gi medisiner og måltider åtte ganger i døgnet – etter hvert seks ganger i døgnet, bestille og hente medisiner på apoteket, bestille og hente hjelpemidler.

Det ble med andre ord lite tid til trilleturer. Det praktiske nærmest spiste opp alt av tid til kos med A. Vi måtte omstille oss alle sammen, finne nye rutiner, endre målene – i hvert fall veien til målene – for familien vår. Først nå, nesten tre år etter As innrykk i familien, har vi begynt å tromle i takt igjen, alle fire.

Ordforklaringer:
UL – ultralyd
CI – cochlea implantat (gir døve en slags hørsel)
Elektrolyttforstyrrelser – ubalanse i kroppens salter
Statped – statlig organ som veileder og kurser foreldre, barn og andre med hørselstap og hørselsutfordringer
PP-tjenesten – Pedagogisk – psykologisk tjeneste
Tegn til tale – er ikke det samme som tegnspråk, men man tegnsetter noen ord/begreper for å hjelpe blant annet hørselshemmede med språkutvikling

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s